Me finn Wilchen i Bergen, 24 juli 1679 søkte han om borgarskap, han gir opp Bremen som fødestad

Skiftet etter Gyrvild var i 1590

Anfinn bygsla Vetti av presten Christoffer Munthe i 1753 og hadde den i 20 år. Han og Elsa hadde 10 born i lag

Botolf og kona kjøpte Avdalen i 1764 av Jon Rasmusson Åbøle. Dei hadde den til i 1792, då Ingrid fekk den då ho gifte seg med Henrik.

Anders og kona bygsla plassen i 1784. Dei hadde denne til ca 1813 Send brev til Bergen om følgjande: 1. Fins det bygslebrev frå 1784 ? 2. Fins det skifte etter anders i 1813? 3.Fins det bygslebrev for Trond i 1815? 4. Fins det bygslebrev for Ola i 1848 (sjekk Laberg) 5.Finns det skifte etter anders i 1863 ? 5.Fins det kjøpsbrev/bygslebrev frå 1890

På skiftet etter Johannes i 1760 finn me fylgjande: Siri Anfindsdatter enken, Ole Johansen 20 aar søn, Siur halvbror Andfindsen formynder for Andfin, Hans Johansen 14 aar søn, Ole morbror Andfindsen formynder for Hans, Christopher Johansen 12 aar søn, Baathel halvbror Andfindsen formynder for Christopher, Anders Johansen 6 aar søn, Johannes Johansen 2 aar søn, Randi Johannesdatter 9 aar datter, Tosten Olsen Gielde formynder for Johannes, Ole Svalem formynder for Anders, Andfind Johansen 17 aar søn, Ole Knudsen Afdahlen formynder for Randie, Andfind morbror Andfindsen Vette formynder for Ole.

På skiftet etter Ole i 1722 finn me fylgjande: Johannes Olsen søn, Marite Olsdatter datter, Marite Johannsdatter enken.

Hallvard hadde heile garden i den tid han styrte Voll, ca 1670-1692. På skiftet hans finn me at han hadde 3 hestar, 13 kyr, 3 kviger, 1 okse, 5 "vettrungar", 2 "risnød", 24 sauer og 21 geiter Me tek og med kleda hans: 2 raude vadmellstrøyer, 1 "kledestrøye", også raud, 3 par vadmelsbukser, 3 gode linskjorter, 1 hampaskjorte, 1 børse, 1 børse utan lås, 2 krumsablar, 1 stålboge . Det vart eit overskot på nærare 200 rdl. på dette buet, som blei delt medlo kona,sonen og Ragnhild

Ivar er oppført med kone og ein son og ei dotter i kopskattlista frå 1645. Dei hadde 7 kyr, 5 geiter og 6 sauer, i kvegskattlista frå 1657

Johannes Ivarson er truleg den samme som vitna i ein sak på Øvrevoll i 1704. Han forklarar då at han er son til Ivar Voll som "boede paa Wold". I 1664 var han tjenestedreng på prestegården, 27 år gammal.

Kor lenge Anders og Marita var her er usikkert. I den fyrste tida var dei husmannsfolk på Grøto. Dette fordi Mor hans var gift oppat med ein annan. Men frå ca 1670 til 1683 hadde dei Bø

Knut vart bøtelagt i 1685 med 2 mrk sølv for "motvillighed i førenskap" (skyssplikt) I dette tilfelle gjaldt det futen si tingreise. Mange bønder kom på kant med desse føresegnene. Familien budde på Bø frå 1685 til 1723 då dei fekk bygsel på Øvregard og flytte dit. På skiftet etter Ingeleiv i 1714 vart det rekna opp : 2 hestar, 13 kyr, 4 store kviger, 1 okse, 3 vettrungskviger, 4 kalvar, 12 geiter, 3 bukkar, 30 sauer og 10 lam. Av husi på garden tek me med 1 "glassstove", 1 liti "madstue", og ei gammal bu som Knut hadde flytt frå Grøto.

Me kjenner diverre ikkje til kvar Endre kjem i frå. Han kom til Yttri ved å gifta seg med enkja etter foregåande brukar, og han og Gjørond dreiv garden så leingje dei levde. Dei fekk 7 born i lag

Lasse var bror til Håkon Kjørkjevoll. Han var litt av ein jordeigar. Noko arva han sjølv, noko arva han med kona i Børlo og Bjøraker. Noko kjøpte han der han kom til, ma Hillestad

På skiftet etter Mette i 1720 får me veta at Anders hadde vorte eigar av Vindgodset (vart kalla so etter den tidligare eigaren) Ho hadde arva 4 1/2 mrrk i Borlaug og 1 rdl. i Kvenshagen. Av eignelutar etter Mette var: ei salmebok, ei bok med sølvbeslag,

På skifte etter Eli i 1790 finn me følgjande: Brita Chrestensdatter datter, Seselie Chrestensdatter Alme Hafsloe datter, Anders Olsen Nundahl gift med Brita, Peder Chrestensen søn.

Kristoffer vert nemnd som brukar på Øyri i Årdal frå 1635 til han døydde i 1663.

Ola og Anna reiste til USA i 1855 saman med borna Jon f.1848 og Hermund f.1852

Det er litt usikkert kvar Rasmus kom frå, han byrja ved koparverket i 1709, me finn han i manntalet for 1714,1726, samt i 1738. I 1714 er han oppgitt til å vera 26 år, har arbeidt i 5 3/4 år ved gruvene. I 1726 er han oppført som sprenger, alderen er no 36 år, han har jobba i 17 år i gruvene, har 3 å forsørga, samt at han er frisk og har 3 rd i månedslønn. dvs ei årslønn på 50 riksdalar når provianttilskudd er medregna. I 1738 får me veta at han skuldar presten Hr.Leyrdal 1rd 60 skilling. Dette er vel for dåp og bryllup får me tru. Han må i vertfall vera død etter 1738, me finn han ikkje i kyrkjeboka i Lærdal. Han var 48 år då drifta ved Årdal koparverk slutta, det er vel ikkje utruleg at han reiste til Kongsberg for å tjena til livets brød ?.

Dei hadde garden frå 1685 til 1723. Morten vart saksøkt i 1687 av Ola Færestad om ein fiskehøl. Sist på 1600 talet stod dei til rest med kongetiende og fekk krav om å betala tilbake korn dei hadde lånt av kongens militære kornmagasin.Både i 1694 og 1697 kom det krav om "restanse" på landskyldi. I 1714 er Morten brukar av 2 1/2 laup og 9 mrk.Smør. Tross alle vanskane hadde dei garden til 1723. Då fora dei 2 hestar, 14 storfe og 12 sauer. dei hadde 32 tønner med bygg.

Anders og kona fekk ein del av garden i 1764, men i 1782 fekk dei resten mot at gamlefolket fekk kår. Me tek med kåret: 8 tønner korn årleg av låven, stell, foring og stiing av 8 kyr og 12 smalar. Dei skulle ha eige hus,1 "kove på loftet", 1 lite kammers i "glass-stova", og 1 kove i "setestuen". Dei skulle ha fritt brenne, "Oddebakk-teigen", stuttorv-slette frå "kalvebakken til bergene", fri hest og 7 pund laks, i tillegg til 2 rdl. i inntekta frå eit hus og naust på Lærdaløyri.

Hallvard og kona fekk 13 born, men 6 av desse dødde som småe.Hallvard vart rekna som ein villstyring i yngre dagar, men gav seg smått i senn. Han vart rekna som ein dugande laksefiskar, for det vart ført prov for at han hadde fiska 30 tønner laks på elveretten til garden. Som gammal mann stemnde han sonen for renta på 160 rdl. frå 1766 og framover.

I 1723 finn me at Lasse hadde 15 storfe, 2 hestar og 18 sauer. Dei avla 36 tønner med bygg.

Botolf var fyrst brukar på Råum og so Flattun, men flytte med huslyden sin hit til Kalhagen i 1624. Han arva ein del gods i lag med svogeren sin, Ellef Lasseson Rønnei i 1622, det var jordgods i Luster,Årdal, og Aurland. Det meste vart selt unna etter kort tid. Bottolf kjøpte bondedelen i Kalhagen i 1625, slik at me kan rekna Botolf som den fyrste sjølveigaren her. Men Botolf vart ikkje buande lenger enn til 1632 her, då flytte han og Gro nemlig til bruket i Øvstetun som far hennar hadde hatt, og der vart dei buande ut levetida si.

Jon saman med familien i Usa

Jon Pederson blei fødd den 3 desember 1865 på husmannsplassen Haugen som låg under Øren. Han var den tredje i rekka av søsken, som bestod av 7 ungar.Jon Pederson blei konfirmert  i 1879. Han må ha vore ein fremmelig kar denna Jon'en, for allereide 19 år gammal so blei han far for fyrste gong. Den 8 juli 1884 blei Martin Jonson fødd. Mora heitte Margrete Olsdtr Hestetun og var då 42 år gammal !!!. Allereide den 3 august samme år blei so son nr.2 fødd, nemlig Johan Jonson. Mora denne gongen heitte Agate Olsdtr Midtun. Ho var då 25 år gammal. Det har vore ei travel tid for Jon i Okt/Nov 1883 !!!. Jon gifte seg den 28 Mars 1887 med Brita Anfinnsdtr Nundal. Dei fekk 3 døtre her i Norge , Jørgina f.23 juli 1887 , Ingeborg f. 6 august 1889 , og Stine Oline f. 16 september i 1891. I 1892 fekk so Jon og Brita flytteattest hjå presten, og den 26/4-1892 forlet dei Bergen havn med skipet …. Vi veit lite om den strabasiøse ferda over Atlanterhavet, men den … 1892 stod dei med føtene på framand jord. Jon tok med seg familien til Iowa, der han busette seg som farmer i Lawler County. Han hadde denne garden i 35 år. Jon dreiv som "carpenter", tømmermann ved sidan av gården. Jon dødde heime hjå dotteri Jørgina den 28 november 1936 i ein alder av 70 år, 11 månader og 26 dagar. Begravelsesserimonien vart halden heime hjå Jørgina og Jacob. (Dette er ein skikk amerikanarane har, fyrst serimoni privat eller hjå eigne begravelsesbyrå, so begravelse på kyrkjegården) . Prest under serimonien var H.M.Finstad. Kisteberarar var 6 barnebarn: Neil Urness, Joseph Dennis, Erwin, John, Harold og Alfred Thompson. Ein kvartett beståande av Segred og Marjory Atleson, Tommina Otteson og fru Halvor Nelson, song 2 salmar "Ivory palace" og "The hour of Trial" .Brita hadde vore invalid i fleire år, men klarte å delta i begravelsen. Brita død i 8 februar 1940 i ein alder av 82 år.

Found in the 1906 census by Janette L. Hendricks :Jacksonville Township, pg 33 OFTET, Joe, Resides 11 miles NW of Lawler, Address: Post Office,Jerico, Iowa,OFTET, Mrs Bertha,OFTET, Georgiana,OFTET, Louisa,OFTET, Clara,OFTET, Peter,OFTET, Isabelle,OFTET, Stina, OFTET, Anfin Found in 1910 census by Mickie Parr :Enumeration District 45, Sheet 2B, Apr. 18 + 19, 1910 Jacksonville T., Chickasaw Co., IA Family and Household #30: OFSTETHUN, John age 47 married 25 years, born Norway, parents born Norway came to the U.S. 1893 Occupation Carpenter; Brita 51 wife, 9 children 8 living born Norway, parents born Norway,came U.S. 1893; Engebor 21 dau. born Norway; Strina 18 dau born Norway; Mandine 18 born IA; Clara 12 born IA; Peter 8 born IA; Anfin 6 born IA. Found in 1910 census by Mickie Parr :Enumeration District 53 Sheet 10B, 24-26th Jan 1920, Jacksonville T.,Chickasaw Co., IA #181-179 OFSTETHUN, John 53y came U.S. 1892 Naturalized 1897 b Norway,parents born Norway; Bertha 61y wife, born Norway, Parents born Norway; Peter J. 18 son, born IA; Anfin 16 son, born IA.

THE NEW HAMPTON TRIBUNE-GAZETTE, Thurs. December 3,1936, Front Page

JOHN OFSTHUN WELL KNOWN JERICO MAN DIED SATURDAY Born December 3, 1865, His Funeral Was Held Monday. Wife, Six Daughters and Two Sons Survive

CRANE CREEK: JOHN OFSTHUN, age 70 years, 11 months and 26 days, died at 9 o'clock p.m. November 28, 1936, at the home of Mr. and Mrs. Jake Urness, residing near Fredericksburg. He has been at the Urness home about a year where he was given most kindly care and attention. He was at Iowa City several weeks last winter, but he grew gradually worse as he suffered from cancer. Rev. H. M. Finstad, the Jerico pastor, visited him frequently during his illness.

Funeral services were held Monday afternoon, November 30, 1936, at one o'clock at the Jacob Urness home, followed by services at the Crane Creek Lutheran church, the Rev. H. M. Finstad had charge of the services. Burial in cemetery near the church. His wife has been an invalid for several years. She was able to attend the funeral. The pall bearers were six grandsons: Neil Urness, Joseph Dennis, Erwin, John, Harold and Alfred Thompson. A quartette, Segrid and Marjorie Attleson, Tomina Otteson and Mrs. Halvor Nelson, sang two selections: "Ivory Palaces," and "The Hour of Trial."

Mr. Ofsthun was born December 3, 1865 at Aardalt Sogn, Norway. He was married to Britha Numedahl at Aardahl on March 28, 1887. In the year 1892 they came to America. Mr. Ofsthun was a carpenter by trade and lived on a small farm near Jerico until his health failed. He is survived by his wife and eight children. One son preceded him in death. The children are as follows: Lizzie, Mrs. Ole Thompson, Lawler, Iowa; Georgina, Mrs. Jacob Umess, Fredericksburg, Iowa; Isabel, Mrs. Andrew Dahle, Galena, Illinois; Stina, Mrs. Oloi Ofsthun, Stoughton, Wisconsin; Louise, Mrs. AI Dennis, Cedar Falls, Iowa; Clara, Mrs, Prideaux, Clarion, Iowa; Peter, Cedar Falls, Iowa; Anfin, Clarion, Iowa. He is also survived by 22 grandchildren and 2 great grandchildren.

Mr. Ofsthun was fair and square in all his dealings and he lived a useful and hard working life, and his activities were never curtailed until sickness overtook him. In his death the bereaved family have the genuine sympathy of their many friends.

Those attending the funeral from outside the community were: Mr. and Mrs. Anfin Ofsthun and son, John William, Mrs. Prideaux and daughter of Clarion, Mr. and Mrs. AI Dennis and children and Mr. and Mrs. Peter Ofsthun of Cedar Falls, Iowa, Mrs. Andrew Dahle, Galena, Illinois, and Mrs. Oloi Ofsthun, Stoughton, Wisconsin

 I folketellinga for 1900 finn me Ola og Marte busette på " Fugle-Ola plassen". Saman med dei finn me borna Ingeborg Marie og Karen

Asbjørn Larson på Nes var formyndar for eigarane av Svangstu, Alf Bottolfson og Tollef Pederson, og han solgte til Ole Helgeson i 1580. Alf og Tollef hadde likevel odel på garden, og det vart rettsak om dette i 1601. Truleg tok Ole over gardsdrifta då han kjøpte, men dei siste åra før århundreskiftet hadde han leiglending. Kring 1600 flytte han tilbake hit. Han gjorde krav i retten på eigarskapet i garden, men kunne ikkje prova det, for som han sjølv sa i retten; både odelsbrevet til dei to umyndige og skjøyta som han fekk hjå Asbjørn Nes var tapt i ein brann. Ole tapte denne saki , men anka inn for Herredagen i 1604. Ole tapte her og, og flytte frå Svangstu i 1604. Han flytte då til Øvstetun, der han var til 1618. Kring 1618 kom so Ole tilbake til Luster og busette seg hjå dotter si på kår.

Peder og Brita hadde Nerøyni som husmannsplass

Peder var frå Nedre Gjerde under Melheim, og Gjertrud frå Osane under Øvstetun. Dei gifte seg den 21 desember i 1860. Peder var som dei fleste på denne tida ein farande fant, i 1865 finn vi han på Haugen under Øren, han var då dagarbeidar, i 1875 finn vi han på Nørøyni som låg under Hestetun, han var då tømmermann, og i 1900 finn vi han på Nørøyni som no låg under Øvstetun, han var no gråsteinsmurar. Då Peder flytte frå Nørøyni og ned på neset so tok han namnet med seg slik at Nørøyni havna under Øvstetun. Husi på denne plassen har vore flytta to gonger, og begge gongene har navnet fylgt med folka til den nye plassen. Plassen låg på ei låg flat øyn ved Utla der ho og Tya møtest. Men ein flaum i 1820 åri som og tok Moagarden, gjorde att dei flytte husa opp på eit lite res ovanfor. Her låg husa ved innmarksutskiftinga i 1864-1866. Straks etter vart husa flytte heim i Farneshagen, det som no blir kalla Nørøyni. Ungaflokken bestod av Marita f.14/7-1859 d.4/3-1860 , Sjur f.19/10-1862 d.1896, Jon, som drog til USA, Marita f.3/5-1868 , Peder f. 15/8-1870 , Malena f.11/1-1873 og Ola f.6/4-1876. Av desse so blei Marita (Marte) gift med Tore Olson Vetti , Peder blei gift med Anna Olsdtr Åbøle , Malena blei gift med Kristen Pederson Øyane frå Luster.

I 1669 hadde garden fått stor skade av 'vand- og stenjerve.' Thomas var då ein ung mann og ynskte tiltak for å få oversyn over skadene, og han ville elles sjå kor mykje han kunne rette på, før synfaring vart halde. Først i 1683 vart det halde synfaring. Mennene som heldt synfaringa seier at det "befandtes en merkelig stor skade som den tverelv av Fardalen efter at den havde, dæmmet av en i dalen nedskyllet stor stenhob og grus, faret over en stor del av den bedste ager og eng og ind paa gaardens huse, hvilket foraarsagede oppsidderen alle husene at henføre et andet sikkert sted, det vi øiensjunlig kunde se. De ødelagde agre og enge kan aldrig forbedres, mere end allerede sked, da skadene skede for 14 aar siden." Skiftet etter Thomas viser at han utanom Øvsttun åtte eit vel så stort bruk på Tønjum i Lærdal som han hadde kjøpt i 1708. Øvsttun vart verdsett til 150 riksdalar, og Tønjum til 216 riksdalar, utrekna etter 60 riksdalar pr. laup i Øvsttun og 72 riksdalar i Tønjum. Nettoeiga var ca. 225 riksdalar

Helge er fødd her på Åberge og døydde her. Helge tok over bruket etter foreldra i 1550. Han var jordeigar, men me veit ikkje kvar. Åberge er ein av dei eldste gardane i Gaupne sokn. Han er nemnd i Brynjulf Kalvskinn på 1300-talet, namnet vart då skrive på to vis; obyrghi og Aaberig. Det er lite me veit om eigarforholda før me kjem på 1500-talet, men då ser me at Helge eigde heile garden, og litt ut på 1600-talet ser me at Ole, sonen eigde 1/2 laup. Dette var like før Ole flytte til Øvstetun. Luten til Ole gikk so over til svigersonen på Kalhagen Botolf Hermundson. Åberge er i dag eit nedlagt og fråflytt bruk.

Torger var brukar på Åberge i 1522 og er den første me kan namngje her. Torger dreiv garden fram til ca 1550. Me veit diverre ikkje namnet på kona hans

Me finn følgjande personar i skiftet etter Jon i 1735: Brithe Erichsdtr enken, Erich Joensen myndig søn, Anna Joensdatter, Sønneva Joensdatter, Guri Joensdatter, Eli Joensdatter, Knud Afdalen gift med Kari, Rasmus Austboen gift med Anne, Christen Pedersen Hemmeg gift med Eli, Endre Joensen Holzetter myndig søn, Halvor Rasmussen Urnes gift med Guri, Kari Joensdatter, Pedersen gift med Sønneva.

På skiftet etter Peder i 1780 finn me følgjande: Øllegaard Olsdtr enken, Marthe Pedersdatter 11 aar datter, Christopher Johannessen Woldahlen formynder for Marthe.

Tomas hadde bruk to på Åbøle frå 1706 då han bygsla av Botolv Hæreid. Tomas var gift 2 gonger.

Ingebrikt og kona fekk Årebru etter at Ola, halbroren døydde i 1695. Ingebrikt hadde hatt halve Dalåker før han kom til Årebru. Ingebrikt arva ellers noko jord i Seim og Hæreid, men det måtte han snart la gå frå seg att, og han streva visst hardt med å klara seg. Ein gong tok Lars Hæreid hesten hans utan lov, skamkjøyrde han, og då Ingebrikt klaga på dette fekk han "hugg og slag" attpå til.

Kristoffer var innom mange gardar på Farnes. Fyrst var han nokre år i Midtun, men so kom garden under koparverket, og då var det styrarane som hadde den. Kristoffer sa i frå seg gården i 1714. So kom han i Øvstetun, dei fekk garden etter foreldra hennar. Avtalen var at dei skulle sitta trygt på garden, men det gikk ikkje leingje før det melde seg ein odelsboren, og det enda med at Kristoffer måtte flytta. I 1727 vart Hestetun seld på auksjon til Hans This Nagel. Nagel bygsla bruket til Kristoffer. Kona døydde i 1739, men Kristoffer hadde Hestetun enno nokre år, men flytte so til Midtun der han døydde.

Tomas trefte Ingeleiv då han var korporal i Lærdalskompaniet.